skumma kultur - uke 44 - podkast anmelderspesial

i denne spesialutgaven av skumma kulturs podkasttjeneste får du følgende innhold:

- sindre hovdenakk fra norsk kritikerlag har samlet norske kulturanmelderes opplevelser med en falsk og grådig forlags- og teaterbransje, og presenterer noen av de verste eksemplene på dårlig sitatskikk og kreativ bruk av anmeldelser i et intervju fra skumma kultur torsdag.
- filip roshauw, anmelderredaktør i studentavisa universitas, og ola innset, låtskriver og vokalist i my little pony tok debatten om søte, naive popband og dyptpløyende anmeldelser i studio mandag, og kom sammen fram til noen kriterier for den perfekte musikkanmeldelse.

i tillegg får du musikk fra beirut, my little pony, empire of the sun og young galaxy

lytt/last ned her

skumma kultur - uke 44 - podkast

i denne ukas podkast får du følgende innhold:

- trond reinholdtsen som forteller at han ikke prøver å være morsom i stykkene sine, og bodil furu som forklarer hva de to har tenkt med 'nymusikkrevyen' som settes opp på chat noir førstkommende tirsdag.
- svensker som ikke har peiling på norsk litteratur og omvendt. nøden krever handling, og vi foreslår å gjeninnføre 'myggen' på nordisk tv for å rette opp igjen lærdommen om våre naboland.
- trenger oslo enda en festival? vi spør johan jørgensen fra kennel connects-festivalen som starter i dag, og får barndomsminner fra andreas paleologos a.k.a cuckoo på kjøpet.
- anmeldelse av de første 129 sidene av boka 'løping i verdenshistorien', etter at vår anmelder svein, fiskarsønen fra vestlandet, tar en christian strand.
- et heller pinlig møte med mike skinner a.k.a the streets på hotellrommet hans.

i tillegg får du musikk fra high places, fuck buttons, lily allen og mount eerie.

lytt/last ned her

p.s. det har vært litt problemer med å abonnere på podkasten vår i itunes. opplever du det nå igjen? da ber vi deg være så snill å si ifra til oss på skumma@radionova.no

nova arrangerer konserter

på tide å minne om tre konsertkvelder i regi av radio nova denne høsten.



først ut er musikkprogrammet bra trommis' kveld med high places på mir i toftesgate den 12. november. oppvarming blir ved den norske klatronica-artisten heartfelt

se high places framføre låta head spins live her






21. november får du tre band for prisen av ett på klubbscenen på chateau neuf. da kommer los angeles-bandet anavan, den britiske dub-trambonisten bass clef og finske le corps mince de francoise



sist ut er gregory and the hawk i bokcafeen mandag 1. desember. enmannsbandet har utrolige fem millioner treff på myspace, og utallige jenteromscoverversjoner på youtube. før konserten blir det også radiosending med skumma kultur live fra bokcafeen, med glühwein, tenning av julestjerne, intervju med meredith og muligens live radioteater. dette kommer vi tilbake til.

the twilight sad - here, it never snowed. afterwards it did

i juni slapp twilight sad denne seks spor lange epen med omarbeidede versjoner av låter fra debutalbumet "fourteen autumns and fifteen winters", samt en cover av daniel johnstons "some things last a long time". etter snart to år på veien så vel kanskje bandet seg lei på å spille bråkete, unyanserte utgaver av låtene sine. på denne lite distribuerte epen utforsker de motsatte ytterlighet, med ulik grad av suksess. nær sagt blottet for tradisjonell rytmeseksjon, og med et mer svevende lydbilde, er dette fortsatt umiskjennelig twilight sad. støygitarveggene (de er der fortsatt!) har måttet vike litt til fordel for akustiske instrumenter, en og annen stryker og især andy macfarlans trekkspill. sanger james graham synger fortsatt på sitt sedvanlige vis med tykk skotsk dialekt. "emotive” ble sangstilen hans beskrevet som et sted, det er vel en beskrivelse så god som noen. det er i alle fall både tøft og sårt.

for de som ikke kjenner twilight sad fra før av anbefales debutalbumet "fourteen autumns and fifteen winters". mogwai er en uunngåelig referanse. jazzmaster med romklang er også en uunngåelig referanse. men dette er en av de platene der man får
i pose og sekk. bandet klarer å balansere støyende post rock med melodier, folk-inspirasjon og ja - trekkspill. et godt eksempel er låta "talking with fireworks / here, it never snowed" som eksploderer i ansiktet på deg for så å roe seg ned i en helt nydelig melodi der james grahams vokal kommer inn. det er forøvrig kjærkomment å høre en vokalist som virkelig synger med hele kroppen for en gangs skyld.

er så epen "here, it never snowed, afterwards it did" noe å samle på? nja. det er slik en plate som vokser. og det er slik en plate som gjør seg når du er i et visst humør. i dag begynte det f.eks. å snø. da gjorde den seg godt. i andre settinger kan det tidvis bli litt mye trekkspill, og den ganske tydelige vokalen føles litt naken uten en insisterende rytmeseksjon. tittellåta er dog veldig fin uansett.

plata er gitt ut på fatcat records og har den umiskjennelige fatcat-x-faktoren. noe som jo har sammenheng med at nevnte plateselskap og andre bristiske platedyttere har hatt en tendens til å signere indie-band fra glasgow med - "give or take” - stor interesse for folk og/eller postrock. i 2006 var det bella unions my latest novel med albumet "wolves”, i 2007 var det twilight sad – "fourteen autumns and fifteen winters” og i 2008 er det kanskje nova-favoritter frightened rabbit som bærer stafettpinnen videre?

samtidsmusikkrevy - skumma gir bort billetter

ny musikk fyller 70 år og feirer i den anledning den norske samtidsmusikken med en revy for å oppsummere. sakset fra presseskrivet:

Første akt tar for seg den historiske perioden fra stiftelsen i 1938 til 1961- året hvor Nam June Paik skapte skandale på Kunst- og Håndverksskolen. I denne akten vil vi også få servert ”Arnenordheimmedlemskapssøknadsfarse” – en samtidsmusikkbasert krimfarse om den dagen i 1956 da Arne Nordheim tok toget fra Larvik for å søke om medlemsskap i Ny Musikk. I denne akten ønsker revyens skapere å tematisere modernismen som fest med stil og verdighet.

I annen akt tematiserer revyen perioden fra 1961 – 2009. En mye mindre festlig periode i den norske samtidsmusikkens historie. Her blir det problematiserende seminarer, allegoriske spill for barnesangere om post-modernismens inntog, hyllest til kritikeren Ståle Wikshåland, fjernsynsintervju med komponisten Eyvind Solaas og et nytt oratorium av en lovende student ved NMHs komposisjonsstudium.

videokunstner bodil furu og komponist trond reinholdtsen kommer til oss i skumma kultur fredag 1/11, og vi vil i den anledning gi bort 2x2 billetter til de av dere som kommer best ut av følgende knipe:

hva sa den ene samtidsmusikeren til den andre da de gikk over gata? (gata er slemdalsveien - de gikk fra norges musikkhøgskole til majorstua t-banestasjon.)

det finnes - som i samtidsmusikken - trolig mange svar på dette. send ditt forslag til skumma@radionova.no innen 1/11 kl. 10:30.

revyen går på chat noir, tirsdag 4/11 kl. 19:30. kun denne kvelden!

skumma kultur - uke 43 - podkast

i denne ukas podkast får du:

- en hyllest til elliot smith på dagen fem år etter at han døde, og et gjenhør med hans nydelige 'miss misery'
- anbefalingen av cap'n'jazz' plate analphabetapolothology, en ti år gammel emo-klassiker med en uforglemmelig cover av a-has take on me
- et intervju med rockerne som ikke spiller rock i blitzen trapper
- bli med inn i de beste familier, i hvertfall kunstner charlotte thiis evensen sin

musikk fra elliot smith, blitzen trapper, anavan og le corps mince de francoise

last ned/lytt her

trykk her for å abonnere i itunes

ponni-kritikk

i en kort periode kunne man se en ekstra detalj på my little ponys cover på tigers nettsider. bildet ble raskt fjernet og erstattet av den ikke-kjønslige originalen. var det en kritiker som hadde uttrykt seg i overkant billedlig?

førstkommende mandag blir det 'ta en kritiker' i skumma kultur mellom 10.00 og 11.00. da inviterer vi låtskriver og vokalist ola innset i dette albumaktuelle bandet til å fyre løs mot kulturredaktør filip roshauw i denne studentavisa.

får debutanter hardere medfart enn artister flest? får band som synger om macgyver mer tyn enn band som synger om alkoholmisbruk? kan pene mennesker synge triste sanger? går det virkelig an? og mest av alt, hvordan skriver man godt om musikk på plate og konsert?

noen mener man må se til tommy olsson og bli mer subjektiv, men de motsier seg selv og veit ikke hva de snakker om. vi mener anmeldelser lett låser seg fast i regressiv shio-nostalgi, uten at vi veit hva vi mener med det.

musikkanmelder-debatt med hipsterfaktor i elitekulturprogrammet skumma kultur, mandag kl 10.00.

cooler you.

8. abonner på skumma kulturs podcast.

( kilde: http://www.bigfatwhale.com/archives/bfw_363.htm )

oslo screen festival

i helga arrangeres oslos første internasjonale videokunstfestival på cinemateket. festivalen er helt gratis, og fokuset under festivalen er eksperimentelle videoverker som på ulike måter handler om temaet identitet/alteritet.

utstillerne kommer fra både norden, kontinentet og usa, som et resultat av festivalens samarbeid med andre internasjonale videokunst- og kortfilmfestivaler.

skumma kultur abefaler på det sterkeste å få med seg åpningsfesten på sound of mu fredag kl 19.00, og festivalvisningene lørdag og søndag mellom kl 13.00 og 18.00 på cinemateket.

"sugar, even odd smiles are in this season"

i år er det ti år siden cap'n jazz slapp analphabetapolothology.
plata favner alle bandets innspillinger, inkludert deres eneste og svært begrenset distribuerte album shmapp'n shmazz fra 1995.
bandet, som ble grunnlagt i chicago i 1989 mens gutta fortsatt gikk på high school, ble aldri særlig kjent utenfor midtvesten. men deres bidrag til utviklingen av emo-sjangeren skal ikke undervurderes (se allmusic.com).


detaljer til side - dette er en fantastisk plate som rommer alt som er bra med emo. bråkete ting, roligere ting, catchy ting. alle særtrekkene ved bandene medlemmene senere skulle danne - the promise ring, american football, joan of arc, owls - finner man igjen hos cap'n jazz i en mer ungdommelig variant.

det som slår deg når du hører cap'n jazz aller første gang, er sanger tim kinsellas stemme. folka var ikke gamle da de startet og spennet mellom hans unge, litt naive stemme og smått skrikende/brølende syngemåte er rett og slett gankse rørende, som i låta precious.

alle ovenfornevnte band hører til plateselskapet jade tree.
cap'n jazz har gjort verdens tøffeste coverversjon av take on me.
bandet ble oppløst etter utgivelsen av shmapp'n shmazz i 1995.

billig elliott

det er ikke det at skumma kultur har kastet seg på noen form for jubileumsbølge, men likevel, ett jubileum kaster vi oss på i forsiktighetens navn – her kommer det: tirsdag er det fem år siden elliott smith døde. i den anledning spiller vi låter av elliott smith og kanskje snakker vi litt om singer-songwriter-begrepet, om sentimentalitet og tenderness og om ikonstatus som potensielt problem – kanskje, kanskje ikke. låter blir det i alle fall. 

skumma kultur - uke 42 - podkast

i ukas podkast får du følgende innhold:

- koreograf sølvi edvardsen snakker om mennesket og menneskehetens akse i anledning hennes premiere på 'signum axis'.
- christian blandhoel maler pollock-aktige bilder med gitar.
- årets studentpublikasjon 'filosofisk supplement' besøker oss og snakker om dødens rolle i filosofien.
- hvordan motbeviste paul celan adornos påstand om at det var barbarisk å skrive dikt etter holocaust?
- har 'markedet' blitt en religiøs størrelse?
- vi 'tok en prat' med sandefjord-bandet manattee racket da de varmet opp the wombats forrige uke.
- 'en gave fra schibsted' i form av ei bok lå på flysetet til vår litteraturanmelder da han dro til syden på charterferie forrige uke.

musikk fra bl.a. lake, the sight below, svarte greiner og first aid kit

last ned/lytt her

trykk her for å abonnere i itunes

micah p hinson- session på radio nova

som lovet legger vi her ut micah p hinson-sessions fra radio novas studio b forrige søndag.

spilleliste:

1. she don't own me
2. when we embraced
3. beneath the rose
4. abilene
5. the day the volume won
6. some old time traditonal folk song (that he has no idea of the name of)

last ned/lytt her

trykk her for å abonnere i itunes

Dødskarusellen: Paul Celan si "Todesfuge"

i 1948 vart diktet "Todesfuge" utgjeve som del av diktsamlinga "der Sand aus der Urnen". denne diktsamlinga var den fyrste av utgjevingane til den tysk-jødiske diktaren paul celan (1920-1970). i diktet "Todesfuge" eller "Dødsfuge" som det vert på norsk, skildrar celan hendingar - eller kanskje heller lagnaden til dei jødane som havna i konsentrasjonsleirar frå 1933, då hitler kom til makta i tyskland, og fram til 1945. celan skildrar deira grusomme lagnadar i fugeform. ei fuge er i musikken ei strengt oppbygd musikkform, som hovudsakeleg består av eit tema som vert presentert i ei stemme - og sidan repetert i dei 3-4 eller 5 (alt ettersom) andre stemmene som også er del av stykket. såleis vert kanskje det aller mest karakteristiske ved ei fuge at den bygger på ein vidarespinningsteknikk: det same tema går om att og om att, men i ulike stemmer. med dette vert fuga ei perfekt skildring av det maskinelle drivet i drepinga av jødar under hitlers tyskland.

vil du høyre meir om dette kan du lytte til podcasten vår frå veke 42

et spørsmål om respekt

bak ei kvar bok, ligg eit uant antall timer med hardt arbeid, ein dose blod og svette, og rett og slett litt slit. enten det er forfatteren, forleggjaren, korrekturelesaren, oversettaren, gutta på trykkeriet, eller alle saman. det er mykje arbeid å lage ei bok.

sjølv om ein har tankar om kva som boka kjem til å innehalde, ein har tankar om forfattaren, om tittelen, om omslaget, ja, kanskje ein til og med har fått med seg ein anmeldelse ein eller anna plass, altså, ein har allereie ei formeining om boka, meiner eg bestemt at ein må visa respekt for den uåpna boka.

kva ein må meine om boka etterpå, er uvesentlig. det betyr ikkje noko. da me diskutera her, er forspillet. korleis ein behandlar den uåpna boka.

på grunn av arbeidet som ligg bak, på grunn av det skrevne ord, på grunn forfattaran som frivillig leggjer haude på blokka, for forlaget som velgjer å publisera,
krevjer det av oss som lesarar, at me, behandlar boka, i utgangspunktet, med respekt.

og i dag tar vi for oss rett og slett, korleis du best kan gjere dette. på grunn av
arbeidet som ligger bak, bokas rolle i samfunnet,
og for sjølve boka. korleis ein best kan bevara orda,
sidene, trykksverta, lukta av boka. korleis den holder seg fin. lenge.

eg skal lære dykkar jobben min far ein gong for lenge sidan lærte meg. no tek eg lærdommen til dei eldre med meg videre. gir den videre.
her er leksjonen.første skritt i korleis behandle ei bok med respekt, korleis åpne i ei bok.

ein legg boka på bordet foran seg, eventuelt på kneet.

om ein brukar kneet, er det viktig at ein legg bokryggjen på kneet, viss ikkje riskar ein at åpningsritualet ikkje har nokon effekt.

åpne fyrst omslaget, og hold dei skinninnbunde sidene ned mot bordet.

om boka aldri har vorte åpna før, kan sidene ha en tendens til å stå rett opp.

dei er urørte. dei lar seg merke. då byrjar jobben.

bla opp den første sida framme og bakerst, og utfør the key movement.
trikset som gjer at boka held seg fin, held formen, at den ikkje ver stygg, at sidene legg seg skeivt.

dra peikefingeren med middels hardt trykk, ned langs kanten der sidene møtes.
i bretten, kan du seie. ein gong på kvar side.

der bretten møtes. middels kraft.
du vil kjenne at læret, omslaget vil gi litt etter.
det er meininga.

så blar du om, både bak og framme.
og gjentar øvinga.


blar om bak og framme.
gjentar øvinga.


samtidig kjenner en at fingen blir varm. du vert freista til å lese små tekstutdrag,
men vil ikkje øydelegge lesaropplevinga, du kjemper med seg sjølv,
ser vekk og fortsett på jobben.

side etter side. klompen i midten krympar, du nærmer deg. du blar deg gjnom side etter side. blir kjent med boka. kjenner kvaliteten på papiret. lukta.

til slutt har du bladd deg gjennom og pressa ned kvar side i heile boka. du har nådd midten.

du er nesten ferdig.

slå den saman, hold boka opp med høyre hånd, klem med venstre håndflate langs bokryggen.

klem den saman.

Hold så boka i venstre hånd, og klem med høyre, motsatt vei.

Vips. Du har åpnet boka. Den er fin. Den holder seg fin.

Nå kan den nytes. Og dømmes. Til neste gang. God lesning.

Intervju med Sølvi Edvardsen om Signum Axis

Dansens Hus 16. til 24. oktober


Signum Axis er en danseforestilling koreografert av Sølvi Edvardsen til musikk av Palle Mikkelborg. Du kan høre intervjuet på podcast fredag 17. oktober.

16.10.08 Christian Blandhoel om prosjektet My First Record Label

UKS 17. - 26. oktober

Hva om Jackson Pollock spilte gitar mens han malte? En slik tolkning kan ikke utelukkes i lys av Christian Blandhoels nye malerier. På utstillingen i regi av Utkanten får du dessuten høre lyden av maleriene og se hvordan de har blitt til. Blandhoel utforsker gitarens bruksområder og inviterer deg til å gjøre det samme på en av de preparerte gitarene han har skrudd sammen, og dersom du blir fornøyd kan du ta med deg din egenproduserte plate hjem. Det er imidlertid usikkert hvorvidt du kan kalle deg gitarheroe av den grunn.

Intervju med manatee racket

når the wombats spilte på rockefeller forrige uke benyttet vi muligheten til å snakke litt med oppvarmingsbandet, manatee racket.

det har akkurat blitt kjent at de unge (18-19 år) og lovende guttene skal til
by:larm neste år, og spiller på biologisk aften på blindern på fredag.

manatee racket var faktisk mye bedre enn the aombats på scenen. (det synes nå i hvert fall vi) så får du heller selv avgjøre om du liker vombater eller sjøkuer best.

du kan høre intervjuet med bandet i vår ukentlige podkast på fredag!
myspace.com/manateeracket

bokrapport: jeg forbanner tidens elv

som du kanskje har lest på bloggen tidligere, tok vi for oss per pettersons siste roman 'jeg forbanner tidens elv' for noen uker siden. her kommer lyden som tekst. den er derfor noe muntlig i stilen. uthevningene er utdrag fra boka.

Jeg kunne sagt noe om forfatterens imponerende stilsikkerhet. Sagt noe om a-endelser. Om kjærlighetsforholdet som ble malt opp og endte i skilsmisse. Jeg kunne lagd et poeng av at Per Petterson har flyktet utenlands for å slippe å lese alle anmeldelsene, og rundet av med at, Per, du kan komme trygt hjem nå. Jeg kunne spekulert i det biografiske i materialet. Dette vil jeg anta at du uansett har tilgang på i andre medier, og jeg vil i denne rapporten fokusere på tid og familierelasjoner.

Alt dette skjedde for en god del år siden åpner fortelleren i Jeg forbanner tidens elv hele boka med, og setter dermed ansatsen for det jeg oppfatter som et sentralt tema i Per Pettersons ferske roman, nemlig tidens konstante bevegelse og hvordan den former oss. Og bare måten jeg sier dette på nå låter jo ganske klissete, ikke sant? Selv om det er det viktigste, mest eksistensielle jeg kan tenke meg. Altså: Tiden – og selvet i tiden, uunngåelig preget av den, ofte så mye at selvet ikke kjenner igjen seg selv i sin egen fortid. Og når jeg nå ikke klarer å legge fram noe så essensielt på en fin måte, er det ikke desto viktigere at vi har forfattere som klarer det?

Jeg våkna av duren fra en bil som kom kjørende. Jeg visste ikke hvor jeg var eller i hvilken tid på døgnet. Jeg var uten navn og hjemløs i tida. Jeg kunne vært tolv år, jeg kunne vært åtteogseksti. Så slo jeg øynene opp og stirra i køya rett over meg og kjente igjen den køya fra alle åra som hadde gått og kjente igjen mitt eget liv og kvelden før i hver eneste detalj, og da var jeg tilbake i sommerhuset med et smell.

Slik er også romanen bygget opp. Som jeg sa innledningsvis, er alt lagt til fortiden, noe vi blir minnet på med små hint innimellom, for eksempel da han skriver vi kjørte bakkene opp ved Ljan stasjon eller Herregårdsveien opp, eller opp en tredje trasé, jeg husker i så fall ikke hvilken, men helt sikkert ned mot Hauketo like etter, uten alle boligblokkene den gang, uten rekkehusene, men mer som det var på landet. Og slik hopper vi også tilbake i tida til Arvid, som er romanens hovedperson, fra barndommen på femti- og sekstitallet, sjølproletariseringa på søttitallet og til 1989 da mora blir sjuk og reiser plutselig til Danmark, landet hun kommer fra. Og når jeg nå ikke har gitt et grundig resymé av bokas handling, så er det fordi jeg ikke syns det er så viktig egentlig. Den ytre handlinga kommer i annen rekke, for det er som sagt tida som er motivet her. Men når jeg nå sier at den ytre handlinga kommer i andre rekke, så må du ikke tro at dette ikke er en fysisk roman. Den er beint fram fysisk, kroppslig og utvendig, men poenget er bare at de hendelsene som skjer er mindre interessante en hva de utløser. Jeg setter altså virkning foran årsak her, og det kan man sikkert være uenig i.

Men det er ikke bare tida som er et viktig motiv. Hør på dette, som åpner med Arvids mors harme over whiskyfeinschmekkeri:

- Er dere mine sønner? Snobb? Og så sa hun, skal du synde, så skal det svi. Og sannheten er at jeg var enig med henne, og for å være ærlig kjøpte jeg også det norske merket Upper Ten de gangene jeg våget meg på polet.

Jeg leser denne romanen som en menneskeliggjøring av mora, eller kanskje mødre generelt, uten at jeg på noen måte vil kalle det en hyllest, for hva er en hyllest, utenom en dårlig unnskyldning for å lage påkosta tv-show om 80-tallet? Men når jeg sier menneskeliggjøring, så handler ikke det om den menneskeliggjøringa man kan gjøre av kjente personer, som når Dagbladet Magasinet intervjuer Ingvild Yssen hjemme på kjøkkenet hennes med katter og IKEA-kopper over en billedserie på seks sider og gjør det samme med Gerd-Liv Valla neste helg. Det jeg tenker på her er forsøket på å se mora si som noe utover det at hun er mora di. At hun var og er et menneske som utover morsrollen rommer et mystisk liv man som sønn aldri helt vil kunne ta del i. At mora di er et menneske og når du blir gammel nok, og ikke er avhengig av henne på samme måten, så skjer det noe. Her sitter de på terassen i Danmark, 1989:

- Vil du ha en dram etter maten, kanskje? En calvados? Jeg prøvde å smile lurt, for det kan godt hende jeg sa det som en spøk, klokka var jo bare ett eller noe, og jeg skvatt litt da hun svarte: - Ja takk, det vil jeg gjerne, sa hun. – Men den tar vi i så fall på terassen, gjør vi ikke?
- Nå? Blir ikke det ganske kaldt?
- Vi tar dynene omkring oss, sa hun.

Slik gjør Petterson på mange måter mora til hovedpersonen i romanen. Hun blir skildra med kjærlighet, men også vemod og bitterhet, som en kvinne fra generasjonen som ble født for tidlig til å realisere seg selv, men samtidig så sent at de måtte oppleve de neste generasjonene få disse mulighetene.

Et annet essensielt poeng ved romanen er iscenesettelsen av seg selv, og flauheten som følger med det, selv når man er med sine aller nærmeste, på det aller mest alvorlig, i situasjoner hvor man virkelig skulle ønske man kunne være autentisk og åpen. Her er vi tidlig på åttitallet og Arvid er på Ullevål Sykehus med familien rundt lillebroren hans som ligger i koma. Faren ser på ham:

Da han snudde seg fra vinduet og så inn i rommet, fikk han øye på meg som var blitt stående to skritt på vei fra døra, og jeg forstod det plutselig, at han var sjenert, at uttrykket jeg så i ansiktet hans, i øynene hans, det lille smilet, var et uttrykk for sjenanse, og det mens den tredje sønnen hans lå i respiratoren noen meter fra han og døde, eller kanskje allerede var død. Og jeg var jo som faren min, vi likna hverandre, vi var som støpt i samme form, det var det jeg alltid hadde hørt, og akkurat som han, var jeg også sjenert.

Familierelasjonene, og fraværet av relasjoner, og arvelodd og alt man må bære med seg gjennom et helt liv. Dette er noen av aspektene ved romanen.

I fare for å gjøre et affektivt feilgrep, nå, få timer etter jeg avsluttet romanen, vil jeg påstå at ’Jeg forbanner tidens elv’ var akkurat så jævlig viktig som jeg hadde håpet.

Jeg ville jo ikke ligne på han. Jeg ville ikke se meg i speilet, og så var det faren min jeg å der inne. Men ganske tidlig forsto jeg at alle piler pekte i den retning, og tida ville komme da det ble tydelig for alle og enhver hvor mye jeg virkelig likna på faren min. Det ville fjerne meg fra mora mi for godt. Enda da to faktisk var gift. Og delte liv. Men det var ikke min oppfatning. At de delte liv.

det økonomiske markedet som religiøs/mystisk størrelse

For de som interesserer seg for hvordan markedet idag kan fremstå som en nærmest religiøs størrelse anbefales essayet Kapitalismens imaginære fromhet av Alexander Carnera fra Copenhagen School of Business.
Han skriver blant annet om hvordan kapitalismens vedtatte sannheter idag er blitt dogmatiske og innehar en posisjon som kan minne om den religiøse hellige sannheter hadde i riktig gamle dager. Men i motsetning til de religiøse, har ikke kapitalismens dogmer behov for en ekstern rettferdiggjørende instans. De er blitt selvrettferdiggjørende, men er akkurat like fordummende og konformitetsskapende som den gamle religiøse dogmatisme. Kapitalismen har i tillegg den egenskapen at den tar til seg enhver motreaksjon og omkoder den til sitt eget språk (et banalt eksempel er Che Guevara t-skjorter).
Anbefales!

Ellers har jeg et par rettelser i forhold til innslaget sendt tidligere idag. Ulrich Beck er ikke filosof, men sosiolog. Kalle Moene er ikke bare samfunnsøkonom, han er professor i samfunnsøkonomi.

innslaget kan høres på vår ukentlige podkasttjeneste kommende fredag.

micah p hinson eksklusivt på skumma kultur hele uka

søndag 12/10 kom micah p hinson og nick phelps til studio før lydsjekken og konserten på john dee senere på kvelden. de spilte inn en del låter eksklusivt for radio nova, og hver dag den kommende uka vil du få høre en ny låt med duoen, mellom 10-11 på skumma kultur.

vi glemte å ta bilde av dem da de var her, men her er gutta fra en tidligere opptreden. keyboardisten ashley var også i studio hvor hun drakk vann og kom med vittigheter mellom låtene.

bildet er hentet fra kirstiecats flickr. (thanks, don't sue us! we're a non-profit organisation.)

frampeik # 3

litteraturen er fin. litteraturen er god. litteraturen er ein bærebjelke.

derfor skal ein respektera litteraturen. ein skal respektera papiret. ein skal respektera dei harde omslaga, den mjuke påkketframsida og dufta av ei ny bok.

meir om dette kjem.


noko som og er fint, er Syden. Syden er varmt. Syden er ein pakke. denne pakka har blitt testa.

få med deg litteraturmeldinga frå\om Syden. meldinga om det gode liv.

til slutt,tegninga som best viser mine følelser for fantasilitteratur.

(kilde: http://xkcd.com/483/)

this is london

siden vi liker undernevnte video så godt, poster vi den på nytt her i større format.


Keysound Video presents... Dusk + Blackdown: Margins Music from Keysoundrecordings on Vimeo.

anbefaler full skjerm og max volum. god helg.

skumma kultur - uke 41 - podkast

i ukas podkast får du følgende innhold:

- hvordan fungerer jon fosses første avsnitt fra første del av melancholia som opera - på tysk? vi har anmeldt operaen av georg friedrich haas.
- har folk det så travelt at de ikke har tid til å stoppe opp og forklare hvorfor de har det så travelt?
- har norske plateomslag forandra seg de siste femti årene?
- vi har spilt brettspill med en brettspilldesigner og spurt hvordan man utvikler et vellykka brettspill.
- i anledning ny musikk og black box sin satsning på musikkteater konfronterer vi lars petter hagen med den økende tendensen til sjangeroverskridende uttrykksformer i nyere scenekunst.
- hvorfor er det en mann som skriver den beste teksten i det nyeste nummeret av det svenske feministiske tidsskriftet 'bang'?
- vi har gått fra fisk og vilt til kjøttmarked på mono i ukas utelivsbarometer.

i tillegg: musikk fra konsertaktuelle micah p. hinson og xiu xiu, empire of the sun og burial

last ned/lytt her

trykk her for å abonnere i itunes

dusk + blackdown video

som lovet i denne fredagens skumma kultur, finner du her en video av dubstepduoen dusk + blackdown laget i samarbeid med regissør jonathan howells.
vi fant verket her på the wires nettsider (thanks a lot - don't sue us!).

trykk her for å se videoen, den anbefales sterkt i sitt vellykkede forsøk på å speile et urbant mulitkulturelt miljø på en menneskelig måte.

blackdowns gjennomarbeidede blogg

dusk + blackdown fra dublime tidligere i år

Brettspel!

Ein kan datere dei fyrste funn av noko som kan minne om brettspel så lang tilbake i tid som 3500 år f.kr. Gjeng me litt lengre fram i tid så skal ein visstnok ha spelt Backgammon i Kina rundt år 200.
Som ein lesar av dette, brettspel har eit langt liv. Dei fyrste brettspel var forløparar til dagens "bestefar" i brettspel verda, sjakk. Sjakk har igjen i større eller mindre grad influert alle ulike brettspel i moderne tid. Skumma Kultur har ikkje sett på brettspelhistorikken, men vi har sett på kva som gjør eit brettspel til ein suksess. Kva for indre kvalitetar må eit brettspel ha som gjer at folk velgjer å sette seg ned og spele det gong på gong?

Fredag får du forhåpentlegvis litt av svaret på dette, då du får møte spel-entusiast Tor Bitustøyl. Bitustøyl har mange år bak seg som aktiv spelar. I desse dagar blir hans brettspel Mafia lansert. Mafia er eit resultat av mange tusen timar med hendene på spelebrettet. Bitustøyl har naturlegvis brukt lærdommen frå sine mange spel-timer når han har laga sitt eige spel. Ï følgje eige utsagn har han etter så lang tid ei klar oppfatning kva som er eit bra spel.

Vi har snakka med spelmakeren om utgjevinga, brettspel generelt, og vi har spurt om kva han meiner er det ultimate brettspel.

Hans svar på dette får du Fredag mellom 10.00-11.00 i Skumma Kultur og på vår podkast.

andreas anbefaler

I morgen kveld holdes det slippfest på Mir i anledning årets tredje nummer av litteraturtidsskriftet Bøygen. Tema for kvelden er sangtekster. Noen og enhver har kanskje tenkt seg dit uansett, men skulle man være i tvil finnes det enda en grunn til å dra.
Nemlig festens musikalske innslag, bandet Donjon Doxy, som spiller smått psykedelisk indierock med en anelse hardcore ispedd. Anbefales på det varmeste. Sjekk låtene builder, flesh og monster alibi på myspace-siden deres.

http://www.myspace.com/donjondoxy
http://www.facebook.com/home.php#/event.php?eid=41616445940

spill i estetisk teori

hva er egentlig virkelig i dataspill, og hvordan kan vi avgjøre det?
hva er likheten mellom spillerfaringer og kunsterfaringer?

hvilken verdi har spill i seg selv, og som estetiske objekter? hvordan har spillmotivet blitt framstilt i litteraturen?

og hva har egentlig lara croft med det hele å gjøre?


hele dagens utgave av skumma kultur var viet spill og spillbegreper knyttet opp til estetisk teori, i forbindelse med forskningsnettverket AESOP sitt forskningsseminar "the aestethics of play" som foregikk i dag, og tirsdag 21.10, 04.11 og 11.11, kl 14:15-16:00 på møterom 489 i P.A. Munchs hus på Blindern.

seminaret er åpent for alle med interesse for spill og spillforskning og dagens radioprogram presenterte på mange måter en sammenfattet versjon av seminarrekken.

anne beate maurseth, forsker i allmenn litteraturvitenskap, snakket om spillmotivet i litteraturen med særlig vekt på 1600-tallet til i dag. hun kom blant annet inn på hvordan spilling og lek gikk fra å hovedsakelig bli fremstilt komisk på 1600-tallet til å ta plass i tragediene på 1700-tallet, og hvordan spill fortsatt er et sterkt motiv også i nyere litteratur.

marit grøtta, postdoktor i allmenn litteraturvitenskap, tok opp begrepet spiel i estetisk teori, ved å i likhet med Gadamer trekke paralleller mellom spillerfaringen og kunsterfaringen, og hvordan det er spillet, eller kunstverket, som "spiller" spilleren eller kunstbetrakteren, og ikke omvendt. spillet kan allikevel ikke skilles fra de som spiller, og på samme måte kan ikke kunstverket isoleres fra omgivelsene det opptrer i.

olav asheim, professor i filosofi, tok opp diskusjonen om elementer som hentes fra virkeligheten og implementeres inn i spill også kan sies å være virkelige, og om elementer fra dataspill som bringes ut av den virituelle verden og inn i den virkelige kan sies å være likedan. eksempler på virkelighetsforskyvninger i dataspill fra intervjuet er JFK reloaded og lara croft.

ragnhild tronstad, postdoktor ved institutt for medier og kommunikasjon, snakket om viktigheten av å vurdere spill ut fra sine egne vurderingskriterier, særlig med utgangspunkt i den konkrete spillbevegelsen. hvorfor leter man på død og liv etter egenskaper ved spill som kan gjøre det mer til kunst, når spillets formål hovedsakelig er å underholde?

i tillegg til omfattende intervjuer inneholder sendingen innslag om arkadespill og subkulturer som følge av massive online spill, samt musikk fra rafter, megapuss og the low frequency in stereo.

Last ned/lytt her

the sight below til the villa

lørdag 18. oktober kommer the sight below (rafael anton irisarri) til the villa i oslo for å spille sine dronete tekno, eller omvendt. dessuten skal erik skodvin aka svarte greiner varme opp. han slapp i sommer kasetten 'penpals forever' i 180 ex som du kan lese om og høre klipp fra her.

mens du venter kan du laste ned tsb's ep som ligger ute for gratis nedlastning her.

skumma kultur - uke 40 - podkast

i ukas podkast får du følgende innhold:

- hva er egentlig folkemusikk? kan man skjære alle former for folkemusikk over en kam, eller lar det seg rett og slett ikke beskrive som en enhetlig musikkform? kan man for eksempel si at 'shanty' også er folkemusikk?
- er 'bisettelsen' en 'verdig' avslutning på beatles-triologien til lars saabye christensen, eller faller han for fristelsen til å pøse på med melodrama av verste såpeglatte sort? vår anmelder ser seg nødt til å bruke metaforer av den drøye typen for å matche christensens.
- og kan man vurdere per pettersons 'jeg forbanner tidens elv' uten å la seg tilgrise av tvilsomme biografisk-historiske analyser? skumma kultur har gjort et forsøk på å la boka tale for seg selv.
- dessuten: sjekking på blindern og en uventet overraskelse i feiringen av id

lytt/last ned her

trykk her for å abonnere i itunes

konsert? teaterforestilling?

under årets ultimafestival har black box og ny musikk gått sammen om å problematisere teaterformen musikkteater, fordi de synes det er så skrekkelig dårlig.

hvordan de problematiserer sjangeren?

ved å sette opp en rekke musikkteaterstykker på black box i løpet av festivalen.

først ut er "darshan", med tekst og regi av kim atle hansen og musikk av camilla puccini. neste helg setter cinnober teater og ning opp maria tryti vennerøds "meir", og lørdag 11. oktober inviterer teaterscenen til "musikkteater helaften" med blant annet ane lan, nils bech og trond reinholdsen. siste helga under festivalen inviteres vi med på absurd familiedrama med rasmus jørgensens "pappa pust".

hva er det med musikkteater? og hvor går skillelinjen mellom musikkteater og opera? infanten carlos, årets åpningsstykke på black box, fikk bra kritikker på musikken, men dårligere på det talte teateret. må det nødvendigvis gå på bekostning av enten det teatralske eller det musikalske når en prøver å lage konsert og teater på en gang?

skumma kultur tar diskusjonen neste uke, lytt på internett eller fm 99,3 mellom kl 10 og 11

tekstopia

dette er anders sundnes løvlie, stipendiat i medievitenskap ved universitetet i oslo. han står bak nettstedet tekstopia, med undertittelen "verden er full av gode historier".

nettsiden er wikibasert og det prosjektet tekstopia i all hovedsak går ut på, er at hvem som helst kan legge inn tekster om steder på siden, og at disse automatisk hentes opp på mobiletelfoner med gps-funksjon som har lastet opp programmet, mens en går nedover for eksempel parkveien.

det er (nesten) ingen begrensninger på hva slags tekster man kan publisere på tekstopia, annet enn at de må handle om et geografisk sted i oslo. det kan være en parkbenk, et gatehjørne, en trikkestopp. sundnes løvlie oppfordrer til å se på tekstene som tagging av byrommet - på nett:

uansett. for å få opp interessen for tekstopia inviteres nå alle til å delta i en konkurranse om å skrive det beste bidraget til nettsiden. tenk! om en stund kan du kanskje i det du passerer olaf ryes plass lese ditt eget dikt om parken på mobilen.